“Skansene”

Her på denne festplassen, befinner vi oss på militær-historisk grunn av meget gammel god årgang.

Gjennom tidene og fram mot det 16. århundrede, var de enormt store skogsområdene øst for Glomma fram til svenskegrensa Kongealmening, og bar sitt tydelige preg av dette.

Det var ut i årene på 1600-tallet at vi begynte å få noe spredt bosetting i disse skogene. På siste haldel av det 15. århundrede kom finneinnvandringen, spesielt her i grenseskogene. Dette medførte etter hvert også ufred imellom innvandrerne og den allerede etablerte bosetningen, både på svensk og norsk side av grensen.

Men det var ikke bare blant fastboende i skogsområdet at det oppsto ufred og vanskeligheter. En levde også med en overhengede fare for invasjon av svenske hærstyrker i området.

Her vi nå befinner oss, ved bredden av Flisa-elva og Flisa dalføret østover mot svenskegrensa, var det allerede tidlig i vår historie etablert en slags veiforbindelse østover. Denne veiforbindelsen beskrives i dag som veien gjennom tolvmilsskogen, og ble brukt under angrepene mot Norge både i år 1567 og 1808.

Den første utførlige omtalen av veien over tolvmilsskogen skriver seg fra Hannibalsfeidens tid 1643-1645.

Veivalget har i hovedsak ligget på sørsiden av både Vermundssjøen og Flisa-elva fram til slutten av det 17. århundrede og tidlig på år 1800.

Etter den svenske hærfører Johan Siggessons invasjon over tolvmils-skogen i 1567 – syvårskrigen, var det rimelig at man i krigstid etablerte bevoktning ved veien, og et befestningsanlegg var nødvendig for støtte til vaktholdet.

På grunn av manglende vakthold og motstand fra norsk side, ble Solør og deler av Hedemarken påført ubotelig skade av dette hærtoktet. Av lokale ødeleggelser ble Sønsterud Gård nedbrent. Svenskene erobret også Hamar, og ødela både Domkirken og Bispe-borgen i sine herjinger, samt flere gårder i Solør.

Allerede under Kalmarkrigen, 1611-1613, var vakthold opprettet. Etter Hannibalfeiden var brutt ut i desember 1643, begynte det i februar 1644 å gå rykter om et forestående fiendtlig innfall av 500 ryttere over tolvmilsskogen. Innen månedens utgang ble det ved Flisa samlet en del soldater og en ganske betydelig styrke bønder.

I forbindelse med denne meldingen ble det fra militært hold beordret “forhugninger” i området Gammelseteren – Nyen – Flisa. Dette for om mulig å sperre alle veiforgreninger i tolvmilsskogen. Det viste seg imidlertid at disktriktets befolkning ikke var fornøyd med plassering av disse forhugningene “Herrebraaten” på dette stedet.

Som det framkommer i brev av 9. oktober 1644 ville sokneprest Thomas Friis i Hof, samt bøndene i distriktet ved Hermann Hansen, at vakt-ordningen skal flyttes tibake til “Gissbekken”.

De militære myndigheter innså at dette var en taktisk fordel, og ønsket ble derfor etterkommet, sansynligvis våren 1645. Etter anmodning fra Hermann Hansen, ble militærstyrken ved “Herrebraaten” fordelt med en halvpart til “Gissbekken” og den andre til Baltebøl.

Som det framkommer av tilgjengelig militær histories dokumentasjon for området, møtte ikke svenske Johan Siggesson noen militær motstand her i 1567. Av brevveksling fra 1644 hadde denne skansen fungert som forsvarsanlegg. Under etableringen og noe i ettertid ble anlegget beskrevet som Sønsterud Skanse.

Den siste og store militære trefningen både for “Skansene” og hele distriktet, var i forbindelse med den svenske invasjonen og ved Trangen i 1808.